Her hinn dagen var vi og såg utapå og inni huset til Ole Bull:
Det var sånn passe awesome inni óg, men eg gidde ikkje legge ut fleire bilete, av frykt for å få magesår grunna treigetreigetreig computard. Serriøzt, jæ får helt fnatt. Så det er derfor das blogg er sultefora (det å leve utan norsk skulesystem har forresten gitt meg automatisk 1+ i norsk hovudmål).
No hadde eg tenkt at eg skulle skrive om at eg såg Den fabelaktige Amélie fra Montmartre i går og om kor godt likar den, og at eg alltid vert så glad og inspirert på grunn av fargane, men no gjekk altså brannalarmen på Åsane Folkehøgskule igjen. Brb
Vel inne igjen, kan eg raskt fortelje minst sju grunnar til at eg likar Amélie: Mann med stor nase, små absurde fakta om karakterane, fransk, han mannen som les at han har fleire hjerneceller enn det finst atom i universet, Renoir, musikken, og at eg klappar i hendene av spontan glede når eg ser den. Random illustrasjonsbilete:
iiiiiiiih!
0 Svar to “Her hinn dagen”