Eg har tidligare høyrt at Ida Maria skal vere så spennande og plateknusande og rockekomet og kontroversiell at det ikkje er måte på det, i alle fall ikkje innan for norsk musikkbransje. Fekk difor eit inntrykk av at ho var fjorårets “kjempekult og vi høyre den på radio heile tida”. For min del var dette noko eg sa klart nei takk til, hovudsakleg fordi ho høyrest ut som eit esel i barsel når ho prøvar å nå dei høge tonane. Lidenskapleg bruk av stemmen, my ass. Men så kom eg over ein song, og den har eg høyrt på 1012334 gangar berre sidan i går. Eg kan ikkje forstå at dette er same dama, for dette her var rett og slett vakkert.
Så himla fin!
Jeg liker egentlig alt hun lager, men sånn er det med det meste jeg har sett live. Ting som får meg til å huske fine stunder blir liksom fine i seg selv etter en stund.